Selvhelbredelse er naturlig for alle livsformer.
Selv om den har vært praktisert i årtusener,
synes vi å ha glemt hvordan vi skal gjøre
dette i vårt moderne samfunn. Og i løpet av
de siste femti årene er ganske riktig flere og
flere mennesker blitt syke, med et økende antall
kroniske sykdommer. Vi står overfor en
større helsekrise forårsaket av den
"teknologiske revolusjonen". Dårlig helse blir
akkumulert fra generasjon til generasjon, og hvis vi ikke
tar denne trusselen alvorlig, risikerer vi å
forsvinne som art. Men et nytt perspektiv vil vise oss
hva som alltid har eksistert.
Forfedrene våre hjalp seg med god
ernæring, helbredende urter og kloke koner og
medisinmenn. Mange av de gamle tradisjonene var basert
på en filosofi om sykdommenes opprinnelse og
helbredelse som var både fysisk og åndelig av
natur. Hvert enkelt menneske ble behandlet individuelt.
Hippokrates, den greske legen som levde rundt 400 f.Kr.
og blir betraktet som legevitenskapens far, sa at "det er
viktigere å vite hva slags menneske som har en
sykdom enn å vite hva salgs sykdom et menneske
har". I dag fokuserer vi ikke på enkeltmennesker,
men på sykdommer. Alle ressurser blir brukt til
bekjempelse av sykdommer i stedet for at vi styrker
vår helbredende evne. Kroppen blir betraktet som en
sofistikert maskin, ikke noe mer enn summen av delene.
Disse delene blir også behandlet atskilt, som om de
ikke hadde noen forbindelse med hverandre. Sjelen og
kroppen blir likeledes behandlet som om de var helt uten
forbindelse. Slik vårt moderne samfunn har utviklet
seg, har vi mistet kontakten med vår grunnleggende
selvhelbredende natur. Hvordan kunne det ende slik?
Finnes det noen utvei? Den nye helsebevisstheten vil
bringe oss svært nødvendige forandringer,
slik at vi kan vende tilbake til en tilstand av optimal
helse.
- - -
En ny helsefilosofi
Det motsatte av reduksjonisme er det holistiske synet:
Alt henger sammen, og helheten er mer enn summen av
delene. Men mennesket har altfor kompliserte dimensjoner
til bare å kunne reduseres til anatomi, organer og
nervebaner. Den betraktningsmåten holder bare opp
til et visst nivå. Sykepleie er mer enn teknologi:
Det involverer tillit og resultater. Folk går til
legen bare hvis de tror de kan få hjelp i en
nødssituasjon; ellers vil de gå andre
steder.
I en amerikansk studie publisert i Journal of the
American Medicinal Association i november 1998 hadde 46
prosent av de spurte benyttet seg av en eller annet form
for alternativ behandling i løpet av det seneste
året. De menneskene som søkte alternativ
medisinsk behandling, var høyere utdannet enn
gjennomsnittet og benyttet seg av behandlingen fordi den
stemte bedre med det synet de selv hadde på livet
og helsen. En studie publisert i juli-heftet av Journal
of Clinical Oncology for år 2000 avslørte at
83 prosent av de kreftpasientene som ble intervjuet,
hadde benyttet seg av i det minste én form for
alternativ behandling i tillegg til den konvensjonelle.
National Institute of Health (NIH) har et kontor for
alternativ medisin. Det første symposiet i USA om
hvordan alternative behandlinger skal kunne innforlives i
det vanlige helsevesenet, ble holdt i desember 1996.
Vi trenger en ny tenkning og kommer også til
å få det. Vårt nåværende
medisinske system kommer til å oppleve
revolusjonære forandringer. Det kommer til å
oppstå noe nytt av en kombinasjon av det materielle
vestlige synet og den mer åndelige orientalske
kunnskapen -- noe vi bare kan ane rekkevidden av.
I Kina benytter man allerede vestlig medisin side om
side med den tradisjonelle kinesiske -- fordi det er
behov for begge. Den kinesiske legekunsten har et annet
syn på helse enn vår. Medikamentene deles inn
i første, andre og tredje rang, og de som er
lavest rangert, er de som har en spesifikk virkning
på spesifikke sykdommer. Dette er den rake
motsetningen til vestlige idealer. Medisiner av andre
rang har en bredere virkning, mens første rangs
medisiner styrker immunsystemet generelt og har virkning
på alle sykelige tilstander. Disse medisinene er
ikke toksiske (giftige). Legen får heller ikke
betalt hvis pasienten er syk -- for det betyr at han
eller hun har mislykkes.
Det orientalske synet på menneskekroppen er
hentet fra erfaring med hvordan levende kropper fungerer
energimessig. Det var informasjon som man fikk ved at man
under meditasjonen følte energistrømmen via
sentre og meridianer (energikanaler). Den vestlige
medisinen baserte i stedet sin kunnskap om
menneskekroppen på disseksjon av lik, og oppdaget
derfor ikke livsenergien (qi, uttales "tsji"). Den er
ikke gripbar og kan heller ikke måles med et
apparat. Livsenergien kan oppfattes gjennom meditasjon og
med intuisjonens hjelp, men dette diskvalifiserer den som
en del av vestlig vitenskap.
Det er først nylig at Vesten er blitt kjent med
den gamle kunnskapen om qi. Helt til slutten av
1970-årene var Kina stengt for verden utenfor, og
kinesiske qigong-mestere ble betraktet som en
statshemmelighet til 1979. Men da det politiske klimaet
endret seg, spredte kunnskapen om qigong seg over verden.
I dag praktiserer et økende antall mennesker fra
Vesten qigong, tai ji, yoga og zenbuddhisme. Mange
vitenskapelige studier har også dokumentert de
positive effektene av qigong og yoga.
Vi i Vesten har konsentrert oss om IQ
i de senere århundrene --
mens orientalerne har konsentrert seg om QI
i mange tusen år.
- - -
Biobalanse
Det finnes en balanse av forskjellige aspekter i
vår kultur -- sommer og vinter, dag og natt,
mannlig og kvinnelig, liv og død, ung og gammel.
Siden vi er et produkt av våre omgivelser og de er
et produkt av oss, innebærer sunnhet en balanse
mellom forskjellige nivåer og aspekter. Biobalanse
er et nytt begrep; det betyr å leve med kroppen i
balanse. Det dreier seg om vår indre økologi
-- pH-verdien, kroppsvæskene og molekylene -- men
også om de forskjellige cellene i kroppen og
hvordan vi lever i symbiose med alle mikroorganismene i
kroppen.
Kroppen opprettholder en fysiologisk balanse ved
å bygge opp og bryte ned celler, ved vekselvis
å anspenne og slappe av muskler og gjennom en
konstant væskestrøm i alle sine deler.
Temperaturen og pH-verdien blir holdt på et jevnt
nivå innenfor et smalt spillerom.
Ved en fysiologisk ubalanse blir det altfor omfattende
oppbygging eller nedbryting av kroppscellene, for stor
muskelspenning eller en forstyrrelse av den normale
strømmen av væsker og gasser i kroppen. Det
kan også oppstå en ubalanse i
følelsene -- man føler seg frustrert,
ulykkelig, forvirret, deprimert, redd eller aggressiv.
Kroppen har sterke kompensatoriske evner, men en
langvarig ubalanse kan skape forandringer som
fører til fysiske symptomer.
De fysiske symptomene er der for at vi skal bli
oppmerksomme på noe som skjer i kroppen eller med
følelsene våre. Å ignorere disse
signalene eller undertrykke dem med stoffer er det samme
som å ignorere et rødt varsellys på
dashbordet i bilen. Før en forkjølelse
bryter ut, føler vi en generell spenning i
kroppen, en tretthet og en følelse av ubehag og
uro. Dette viser at noe er galt, at det er oppstått
en ubalanse. Da trenger vi fremfor alt hvile, varme og
næring for å gi kroppen en sjanse til å
gjenopprette balansen.
Bio-ubalanse
Nå må vi ta konsekvensen av de dystre
sykdomsprognosene for det 21. århundret. I 2010
regner man med at Europa vil ha 25--30 millioner
diabetikere og at Asia (unntatt Russland) vil ha
ytterligere 138 millioner. Ifølge en WHO-rapport
fra 1998 kommer antallet krefttilfeller til å
fordoble seg fra 10 til 20 millioner frem til 2020. Mer
enn halvparten av alle kvinner i USA har
benskjørhet, og antallet deprimerte stiger stadig.
Rundt 18 millioner amerikanere svarer til de diagnosiske
kriteriene for forstyrret sinnsstemning, med emosjonelle
problemer som gjør at de fungerer dårlig.
Tre millioner av dem er barn. Flere rapporter om
helsetilstanden hos barn under 18 år nevner den
økende forekomsten av psykosomatiske symptomer som
hodepine, magesmerter og engstelse.
Det må finnes årsaker til at mennesket,
som har eksistert i tre millioner år, først
i de siste 20--30 årene har begynt å utvikle
hjerte-kar-sykdommer, kreft, allergier, astma, fedme og
reumatisme i en slik utstrekning. Det som har endret seg
i denne tiden, er blant annet at vi har fått nye
matvaner, et kraftig økt forbruk av
søtsaker, altfor mange penicillinkurer og et
samfunn som er mye mer stressende for menneskene. Men er
det det ytre stresset som skaper sykdommene, eller skaper
vi et stresset samfunn fordi vi selv er i ubalanse?
Fedme er i dag et av de største problemene i de
utviklede land. Rundt halvparten (i USA 60 prosent) av
befolkningen vår er overvektig, og de unges vekt
har økt rekordartet. Tolv prosent av svenskene har
sykelig overvekt. Det er omtrent det samme som USA hadde
i 1979 (i dag har USA 30 prosent sykelig overvektige).
Legene vet ikke hva dette skyldes, selv om nyere data som
er samlet ved Harvard Medical School og Harvard School of
Public Health indikerer at det er kostholdsanbefalinger
fra helsemyndighetene som faktisk forårsaker fedme.
En annen rapport fra Harvard School of Public Health
(1996) anslår at 65 prosent av
kreftdødsfallene skyldes livsstilen -- feilaktig
mat, overvekt, røyking og et stillesittende liv.
Ytre faktorer som miljø, arv (genene) og
biologiske årsaker som virus representerer hver for
seg bare fem prosent. Den gode nyheten er at livsstilen
kan påvirkes, men da må man ha både
kunnskaper og motivering.
I løpet av de seneste generasjonene har vi
spist en ny type mat som er raffinert og industrielt
fremstilt. Vi er ikke skapt for denne mattypen, siden
hele 99 prosent av vår genetiske arv kommer fra
tiden før Homo sapiens fantes i Europa (for 40 000
år siden). Egentlig er vi mennesker
fordøyelsesmessig tilpasset de
ernæringsvanene vi hadde under evolusjonen, og den
moderne behandlede og kjemisk manipulerte maten kan
derfor sies å forgifte oss langsomt innenfra. Den
påvirker hele vårt biosystem, og vi blir
forsuret, akkurat som naturen. Hormonene våre og
humøret blir påvirket og kommer ut av
balanse. Næringsfattig mat og forskjellige
medikamenter eller kjemisk avhengighet (som alkohol,
røyking, legemidler og sukker) virker også
negativt på signalsubstanser i hjernen, slik at vi
blir mer irritable, hyperaktive og stresset.
Vi har skapt et samfunn som er et speilbilde av
vår forandrede indre biobalanse, og stresset
innenfra skaper stress i samfunnet. Et tydelig eksempel
på det stresset vi selv forårsaker, er
miljøforgiftningen. Mor Jord blir rasert og
plyndret for sine ressurser. Vi utvinner olje og metaller
og hogger ned århundregamle regnskoger. Hva gir vi
tilbake? Negativt avfall som ikke kan brukes. Det
giftigste avfallet selger vi til utviklingsland som
trenger penger. Vi låner av våre fremtidige
barn når vi ofrer naturen.
Det er på tide å begynne en «indre
miljødebatt», for det samme skjer med oss
selv. Vi er kommet ut av balanse. Vi må kvitte oss
med de giftene og forurensningene som har samlet seg i
kroppen vår og som kommer til uttrykk i
økningen av sykdommer, vi må rense ut
mentale gifter i form av forskjellige holdninger,
destruktive tanker og offerroller. Denne avgiftningen
kommer først til å skje på et
individuelt plan, men senere også globalt.
Hav og innsjøer dør når de blir
altfor forurenset og det oppstår mangel på
oksygen. Men blir de renset til et visst nivå, blir
selvhelbredelsessystemet deres aktivert, og da kan
innsjøen eller elva rense seg selv. Det er akkurat
slik det fungerer med oss mennesker (som består av
to tredjedeler vann). Når vi har begynt å
avgifte oss, kommer kroppens eget selvhelbredelsessystem
til å ta hånd om resten. Det vi trenger, er
positiv energi i form av mat, hvile og bevegelse. Vi
må selv ta et større ansvar hvis vi vil ha
en god helse.
Individets makt over sin helse
I lang tid har vi overgitt ansvaret til andre. En
eller annen gang i 1960-årene begynte det
imidlertid å skje en forandring i menneskenes
bevissthet. Tanken om at «vi skaper vår egen
virkelighet» dukket opp. Den innebærer at vi
ikke lenger opplever oss selv som offer, men kan
påvirke det som skjer. Dermed har vi stor
innflytelse over vår egen helse. Selvhelbredelse er
et fenomen som er innen rekkevidde for de fleste dersom
man bare skaffer seg kunnskaper.
Nå er tiden inne til å ta tilbake det
individuelle og moralske ansvaret -- fra staten,
myndigheter og institusjoner. Den tryggheten som
«folkhemmet» en gang tilbød, finnes ikke
lenger, og folk vet i dag at de må ta hånd om
seg selv. Tryggheten finnes ikke utenfor oss; den er inni
oss. Det er viktig å finne ut «hvem jeg
er» -- og å styrke sine egne ressurser.
Truslene mot helsen vår blir stadig flere. Mange
mennesker lider av diffuse stress-symptomer som kronisk
tretthet, konsentrasjonsproblemer, magebesvær eller
smerter i kroppen. Høyteknologi- og
informasjonssamfunnets sykdommer har brutt ut i stor
skala. Helsevesenet kan ikke gjøre noe med dem,
men erkjenner nå i hvert fall at de finnes. Mange
av oss aksepterer likevel ikke lenger å bli sendt
hjem med en resept og et klapp på skulderen -- ikke
når det finnes andre løsninger.
Det nye synet innebærer at man skaffer seg
livsvaner som fremmer en god helse. Selvhelbredelse,
feedback, kunnskap, bio-balanse, bevissthet, empati,
energi og integrasjon er bare noen få av de
nøkkelordene som assosieres med det nye
helseparadigmet. Veien til god helse er en du selv aktivt
velger. Alt du gjør, påvirker helsen din;
beslutningene dine bestemmer om den vil utvikle seg
positivt eller negativt.
I dag tar mennesker altså mer aktivt fatt i sin
egen helse og stiller helt andre krav enn før. De
store markedskreftene er ikke lenger upåvirkelige
for de valgene vi gjør når det gjelder
vår helse. Et godt eksempel på dette er at i
dag overlever ikke amerikanske legemiddelselskaper hvis
de største produktene deres ikke kan kjøpes
reseptfritt. Det gjelder midler mot hodepine, betennelser
(inflammasjoner), snue, allergi, soppinfeksjoner i
underlivet og smerte. Tyngdepunktet blir dermed flyttet
fra legen, som tidligere skrev ut preparatene, til
enkeltindividene, som selv kjøper de produktene de
trenger. Det fører naturligvis til et
større ansvar, men folk følger også
med i kunnskapsutviklingen. Kvalifisert helseinformasjon
finnes nå i lett tilgjengelig form på
Internett, i aviser og i populærvitenskapelige
bøker. Vi skal ikke undervurdere folks
kunnskapspotensial.
Hele mennesket må helbredes
- - -
Troen på mirakelmedisiner begynner å bli
erstattet av det synet at vi selv kan aktivere kroppens
skjulte ressurser for helbredelse. Det innebærer at
vi styrker det friske i stedet for å bekjempe
sykdomssymptomet. Å styrke kroppens egen
motstandskraft i den hensikt å holde seg frisk
uansett hva man blir utsatt for, er tanker som kineserne
hadde allerede for flere tusen år siden. Dette er
selvhelbredelsens prinsipp. Nyere forskning på
stamceller har vist at man kan få dem til å
differensiere seg til enhver type moden celle i kroppen.
Dette vitenskapelige beviset demonstrerer kroppens evne
til å reparere og helbrede seg selv.
Den nye helsebevisstheten setter mennesket i sentrum.
Vi tar et eget ansvar, vi søker selv kunnskap og
er åpne for nye alternativer, ideer og tanker.
Eksempler på nye tankeganger er: styrk det friske,
se på helheten, vær nærværende i
nået, si ja til følelsene og dermed til ditt
eget potensial. God helse dreier seg om å
øke sin bevissthet og innsikt, men det er noe som
tar tid og krever øvelse.
I lang tid har vestlig tenkning stolt ene og alene
på intellektet. Den vitenskapelige materialismen
søker bare fysiske årsaker til fysiske
fenomener. Dette gjør det vanskelig å
diskutere eller å skaffe seg midler til å
studere ikke-fysiske årsaker, og dermed blir
integreringen av gammelt og nytt forsinket.
Når tilstrekkelig mange sier det samme, skjer
det til slutt en forandring. Da har man oppnådd den
kritiske massen som trengs for et vendepunkt.
Vitenskapelig og åndelig vekst finner sjelden sted
samtidig, men nå er tiden kommet for å
føye dem sammen. En allianse mellom øst og
vest -- trossystemet som har dominert Vesten i de siste
århundrene kombinert med gammel orientalsk visdom
-- er den naturlige veien å gå. Likeledes
bør vi forene tanke med følelse og kropp
med ånd.
Selvhelbredelse oppstår når man kan se
mennesket som en integrert helhet. Tiden er kommet til
å forstå hvordan vi fungerer på et
dypere nivå. Vi har flere ukjente dimensjoner, og
ved å utforske dem kan vi gjøre fremskritt i
menneskelig bevissthet og innsikt av samme betydning som
dem vi har oppnådd på det materialistiske
planet. Ved å integrere alt til en helhet kan vi
oppnå helse og velvære. Vi kan helbrede oss
selv.
En tid mistet vi kontakten med vår sanne natur.
Vi er, og vil alltid være, en del av naturen -- der
selvhelbredelse er noe som skjer på naturlig vis.
Det er på tide å vende tilbake til det vi
alltid har visst og praktisert i årtusener -- og
fremdeles aner i vårt indre.
Helse er tingenes naturlige orden, en
positiv egenskap som mennesket har rett til hvis det
lever klokt. Legevitenskapens viktigste oppgave er
å oppdage og lære folk om naturens lover;
det vil sikre alle en sunn sjel i et sunt legeme.
Hygieia, helsens gudinne og
datter av Asklepios, legekunstens gud
Hva innebærer den nye helsebevisstheten?
Sunnhetspleie - Styrking av det friske i stedet
for å bekjempe sykdomssymptomer.
Leve i nået - Et nytt syn på kropp
og helse -- vi tar hånd om oss selv nå i
stedet for å reparere senere.
Selvhelbredelse - Å bruke kroppens
skjulte ressurser.
Selvbestemmelse - Enkeltmennesket søker
selv kunnskap.
Eget valg - Bevisstheten sprer seg til
mennesker svært raskt og uten at noen andre
bestemmer det.
Energi, qi - Å tilegne seg en annen
tankegang og være åpen for nye ting.
Nærvær - Å leve i kontakt med
seg selv og omgivelsene.
Holisme - Helhetstankegang: Alle deler
samvirker til en helhet.
Emosjonisme - Vi erkjenner følelsenes
betydning for helsen -- og viktigheten av å
uttrykke dem.
Åndelighet - Kontakt med åndelige
verdier.
Refleksjon - Lytt, lær av andre og ta
egne beslutninger ut fra det.
